Dikt og fine ord til påske kortet, eller til en venn i våren :)

 

 

 

 

Påskeliljer i Fjaler

PÅSKEMORGEN SLUKKER SORGEN ..... (N.F.S.Grundtvig)
Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.
Den har oss givet lyset og livet, lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.
Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry.
Helvete greter, Himlen seg gleder, Himlen seg gleder med lovsang ny.
Redningsmannen er oppstanden, er oppstanden i morgengry.
Sangen toner, vår Forsoner, vår Forsoner til evig pris.
Han ville bløde for oss å møte, for oss å møte i paradis.
Sangen toner, vår Forsoner, vår Forsoner til evig pris.
Bøtt er brøden, død er døden. Død er døden som syndens sold.
Nå ligger graven midt i gudshaven, midt i gudshaven i Jesu vold.
Bøtt er brøden, død er døden. Død er døden som syndens sold.
Mørket greder, englekleder, englekleder de er som lyn
Om enn bedrøvet smiler dog støvet, smiler dog støvet ved englesyn.
Mørket greder, englekleder, englekleder de er som lyn
Morgenstunden, gull i munnen, gull i munnen har den til oss.
Fra vår forsoner livets gullkroner, livets gullkroner, vår død til tross.
Morgenstunden, gull i munnen, gull i munnen har den til oss.
Fagre skarer oppad farer, oppad farer fra grav til sky.
Tungene gløder, Herren vi møter, Herren vi møter med lovsang ny.
Fagre skarer oppad farer, oppad farer fra grav til sky.

***** Det glitrer av sol i den bratte grend, det dufter av mark og enge. Hvor skulle vel våren ellers hen? Vi venter jo på den så lenge. Jeg elsker den vår som du knapt kan se, en blomst som sprang ut i den kolde sne! Arnulf Øverland  ***************************** En fuglevise av Henrik Ibsen Vi gikk en deilig vårdag alléen opp og ned; lokkende som en gåte var det forbudne sted. Og vestenvinden viftet, og himlen var så blå; i linden satt en fuglemor og sang for sine små. Jeg malte dikterbilder med lekende farvespill; to brune øyne lyste og lo og lyttet til. Over oss kan vi høre hvor det tisker og ler; -- men vi, vi tok et smukt farvel, og møttes aldri mer. Og når jeg ensom driver alléen opp og ned, så har for de fjærete småfolk jeg aldri ro og fred. Fru Spurv har sittet og lyttet, mens vi troskyldig gikk, og gjort om oss en vise, og satt den i musik. Den er i fuglemunne; thi under løvets tag hver næbbet sanger nynner om hin lyse forårsdag. ******** Haren og reven. (Af Synnøve Solbakken).  Og ræven lå under birkerod bortved lynget. Og haren hopped på lette fod over lynget. Det er vel noget til solskinsdag! det glitrer for, og det glitrer bag over lynget.  Og ræven lo under birkerod bortved lynget. Og haren hopped i vilde mod over lynget. Jeg er så glad over alle ting! hu - hej, gør du slige svære spring over lynget?  Og ræven vented bag birkerod bortved lynget. Og haren tumled ham midt imod over lynget. Men Gud forbarme sig, er du der! - - - Å, kære, hvor tør du danse her over lynget? Her hadde kidsa det veldig moro med noen masker de hadde funnet! Strindbergsk vårdikt  Välkommen åter snälla sol, som jagat nordanvinden; nu har du sovit sen i fjol och vaknar röd om kinden. Värm upp vår jord, så växer råg och fyller bondens lada; värm sund och vik och vind och våg, så få vi gå och bada. Välkommen åter snälla sol, lys över land och vatten; nu klingar sång, nu stäms fiol, nu dansas hela natten. August Strindbergs  **************** Solen skinner Solen skinner varme sommer vinder blåser salt sjø over bare føtter i sand Solen skinner varme høst vinder blåser håret flagrer i takt med løv som faller Solen skinner varme vinter vinder blåser Snø fnugg danser lekende i ring Solen skinner varme vår vinder blåser blondegardinen vinker vinteren farvel av Marit Irene Jensen.  ****** Lerka av Per Sivle Og vesle lerka, ho hev det so, at finn ho ein tuvetopp fri for snjo, so kved ho i med sin gladaste song, so trur ho på vår med ein einaste gong.       "Å hei! å hi! å tiriliti! Og vesle lerka, ho hev det slik, at finn ho ein solstråle, so vert ho rik. Då stig ho i høgdi og traller i lit til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.       - "Å hei! å fi! å tiriliti!" Og lyngtuva, det er lerka sitt fat. Der set ho seg ned, og so får ho seg mat. Og når ho er mett, ho takker så glad Vårherre for maten med kvitter og kvad.       - "Å hei! å fi! å tiriliti!" Gud signe deg! du fuglen min, du! Gud signe no deg med di glade tru! Og møter eg kulde og snjo på min veg, Gud gjev meg i sol-tru å kveda med deg:       - "Å hei! å fi! å tiriliti!"  ****** En vaarkveld blek - Det var skjælv i en røst, Det var lokk, det var sang. Og alt nu driver dugg langs med skog, over vang. Den, som glitrer og ler, blir tidt stille mot kveld. der staar hun nu og ser dypt ind i sig selv. Tungsind og drøm. Skyet og slørt. I brystet spændt en streng, som smerten har rørt. Trods elskov og lek saa jomfruelig skjær. Er vaarkvelden blek, har jeg vaaren mest kjær. Årdalen i Jølster kommune Jeg velger meg april! Jeg velger meg april I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder,- dog fred er ei det beste, men at man noe vil. Jeg velger meg april, fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier, fordi den krefter velter,- i den blir somren til! Bjørnstjerne Bjørnson ****** Hvitveisen - mel. Mors lille Ole Hvitveisen uti bakken står nikker og sier at nå er det vår. Barna de plukker og springer hjem, "mor nå her hvitveisen kommet frem". Nå er det vår og da kan du tro vi kan gå uten strømper og sko. Blåveisen som uti bakkene står aldri med støvler og strømper går Mor bare rister på hodet sitt sier - å nei, du må nok vente litt. Hvitveisen alltid helt barbeint går, aldri den snue og hoste får. ******  VÅR Vinteren er snart over, våren er snart her. Nå våkner alt som sover, for nå er varmen nær. Blomstrene baner seg veg, og solen skinner så glad. OG trærne pynter og staser seg, med sine fargerike blad. Fuglene kommer tilbake, og det blir varmere dager. Folket tar frem spade og rake, og rydder og ordner i sine hager. ****** Frøet Jeg ligger bare her og tror og drikker vann og spiser jord Her er så varmt og mørkt og rått Her er så fredelig og så godt I natt kom regnet lett på tå og banket ganske svakt på Det hvisker til meg  Lillebror en vakker dag så blir du stor At du kan løfte taket vekk og i en bitteliten sprekk Vil hele verden åpne seg og sola smile ned til deg. Inger Hagerup   ******* Ein fin dag Ein fin dag i mars såg eg snøklokka stå med bjeller så kvite og fine då tenkte eg, då trudde eg at no var det vår og kasta bort dei gamle skia mine men vinteren, ja vinteren den kalde kvite vinteren var enno like kald Ein fin dag i april såg eg seljetre stå med gåsungar mjuke og fine då tenkte eg, då trudde eg at no var det vår og kasta av dei varme kleda mine. men vinteren ja vinteren den kalde kvite vinteren var enno like kald. Ein fin dag i mai såg eg løvetann stå med gullkroner lyse og fine. då tenkte eg, då visste eg at no var det vår og kasta alle sorgene mine for vinteren ja vintern den kalde kvite vinteren var ikkje meir å sjå. Bjarte Leithaug  ******