onsdag 13. mars 2013

80 - tallet! Den pure barndom:)

80 - tallet. Da jeg og mange flere hadde sin oppvokst, og pure barndom:)
Hva kan en minnes fra de første uskyldige barneårene?

Colargol - fra Barne TV:)

Jeg er født i 1977. De siste årene på 70 - tallet husker ikke jeg. Og det synes jeg er greit! Det eneste jeg forbinder med 70 - tallet er brune, orange og olivengrønne farger. Store snodige rundinger på gardinene, og det som vi idag kaller RETRO!
Husbankhus intraff hver en skråning, og ett slikt ett vokste jeg opp i. Det var det som bygde opp bygde Norge. De fleste i min generasjon vokste opp i ett slikt ett, om de da ikke hadde slekt som formidlet videre de eldre husene i arvetragedier.
De fleste husbankhus er idag ugjennkjennelige, siden generasjonen har bygd på i alle rettninger. Slik er det også hjemme hos mine foreldre. Men husbankhus var en god løsning for de småfattige unge på den tid, som så gjerne ville lage seg ett hjem. I dag er også muligheten der for å bygge seg husbankhus. Noe som er godt for enhver ny "ung" familie, som vil skape seg ett lykkebo, i nåtidens økonomiske krisesituasjon.

****************
Men så var det 80 - tallet. Tiden der jeg begynner å huske. Starten på det som formet en som menneske. Det som en idag, 30 år senere, ser på som barndommen. Det som på alle måter formet deg til å bli den du er idag. Selv om 90 - tallet gjorde sitt aller beste for virkeliggjøre det totale mennesket, på sin måte!

Hva husker jeg fra 80 - tallet egentlig?
 Barne TV på NRK var jo på dagsorden. Klokken 18.00., ringte det inn for barnas halvtime.
Denne husker jeg faktisk godt:)

Ellers husker jeg denne spesielt. Kanskje fordi det kriblet ekstra i magen på julaften? Men den er også særdeles flott den dag i dag:)

Barne TV på NRK er jo en ting vi alle barn av 80 - tallet har felles. Men hvilket Barne TV såg vi på? 
Vi har jo Den lille Muldvarpen, som jeg faktisk har sett på NRK det siste året, til stor glede, også for mine små:)

Den lille Muldvarpen:)

Vi koste oss med Barne TV godt som for eksempel "Stjerneposen", hver en lørdag.


Vi pugget dagene med "Portveien 2", lærte om hvordan ting ble laget på fabrikkene med "Lekestue",vi feiret bursdager med "Labbetuss", og var sånn midt på tre ekstatiske over at "Tøydukke Anna", dukket opp på skjermen. (Jeg kunne virkelig ikke fordra det barneprogrammet - virkelig ikke!)
VHS maskinen ble mer og mer poppulær i de tusen hjem, utover 80 - tallet, og å låne video var jo noe av det hotteste en ungdom kunne gjøre. Å være med mamma og pappa til videobutikken var jo kjempestas. Spennende var det dog da, å smugtitte på alle de kule store ungdommene som hang der, som stod å klinte, og blåste store huba buba klyser mens de viftet på hjemme permanenten. Å de var så rystende skumle... Jeg grøsser ved tanken...

Tøydukke Anna

 Super Ted var bare så stas å leie på VHS :)

Bertha

Tante grøn, tante brun og tante fiolett.

Jeg forgudet Babseby Bjørnene :)

TV og bilder der ifra er nok en vesentlig ting vi alle husker som gode minner fra barneårene. Litt trist er det da at det overhodet ikke møter opp mot de forventningene, når en ser det igjen som voksen. Av og til er det kanskje like greit at de minnene bare forblir gjemt i sinnet? Jeg har av og til blitt så skuffet, over gamle barneminner, som jeg har sett igjen, at jeg synes det er helt greit at kidsa mine ikke synes det er så svært å se på.
Men det var jo ikke bare Barne-TV jeg såg på da. Jeg smugtittet jo litt på anna også. Som for eksempel gjemte jo jeg meg i trappa, når mine foresatte benket seg ned for å se "Fredag den 13", og slike filmer. Det var jo super festlig, inntil jeg ble knepet, og komandert i seng. Når jeg ble så stor at jeg kunne se desse skremmende filmene, var de pluttselig ikke så givende. Kanskje like greit at en får se de, mens en har lyst?

Husker dere Detektimen på NRK? Bergerac var jo så spennende :)
For ikke å snakke om de to "sexy" dudene i Miami Vice :)

Miami Vice

NRK var jo kanalen vi hadde å se på før i tiden, så vi kunne jo ikke forlange det store, og vi var fornøyde med det vi fikk servert. Som kosemat i helgene var det rekesmørbrød, kabaret, gryterett med oksekjøtt, karbonade med løk, grillbein fra ferskvaredisken og hjemmelaget pizza som vart servert. Det var trendy mat på den tiden!



Kan ikke si at jeg savner moten fra 80 - tallet. Jeg er sjele glad for at jeg ikke kan henvise til noe form for ungdomsbilder av meg på den tiden! Er nå ille nok, de fra midten av 90 - tallet! Jeg husker jeg fikk meg ett par brune seilersko, og var stolte over de!?!. Mohair gensere derimot, det hadde jeg i flere utvalg. Strikket av min tante, stortsett. Og de er faktisk i bruk av mine barn den dag i dag. Utenom den hårete motegenseren, tror jeg at mamma kledde oss søskena noe normalt...
  

Husker at min tante og bestemor fikk denne møbelen i hus. Da var det kos i stova gitt! Med synt og bass, var det bare å showe i vei, for liten og stor!



Riktig stas var jo desse håndkonsollene, med blant anna Donkey King.








Snow Jogs var jo det alle skulle ha, jeg hadde mint grønne blant anna :)









De som hadde kreative voksne rundt seg, måtte stadig finne seg i at det var ett pyntet såpestykke, hvor det enn måtte passe seg, i hver krik og krok i hjemmet! Og var en riktig så heldig, ja da hadde en ett par dorull damer stående rundt om også, med sine heklede kjoler!



Eventyrkasettene var til stor glede for oss små. Selv samlet vi som bare det, og en god del av de, er like fine og høre på den dag i dag. :)


Dette var en hærlig leke, som også idag er in hos kidsa :)

 

En slik har jeg aldri eid. Takk og lov for det!




Heltene den gang! Ja, hva skal en si? På 80 - tallet var de fleste utkledt hver dag, nå kler vi oss ut når vi skal på diverse snodige aktiviteter. De voksne hadde det tydeligvis festlig hele tiden på 80 - tallet, uansett jappetid, eller ikke.

Helter som ble avlet frem på 80 - tallet husker vi kanskje litt idag, på grunn av at de faktisk har klart å holde seg der oppe på stjernehimmelen de siste tiårene. Da snakker vi om slike som Tom Cruse, Bon Jovi, Sylvester Stallone, Cindy Lauper, Barbara Streisand, og de som er begynt å bli "godt voksne" i dag. Noen har karret seg oppover, og tviholder seg der, med botox og vampyrpeeling som sin hverdagslige hjelp, mot rynkene. Andre, de har bare forsvunnet, uansett hvor store de en gang var. Og de har dessverre også dermed dødd henn, fra vår hukommelse.

Som en avsluttning på mine memoarer fra den tid da jeg var skremmende ung og uviten, vil jeg bare si at det er helt ok at 80 - tallet er kommet for å bli den tiden vi idag ser på, som ett party tema for ville og snodige fest alternativ. Rentetida da, og mote, savnes ikke av meg. Heller ikke, at NRK hadde monopol på de vi skulle se av TV. Skulle det være noe, så måtte det være den mer liberale holdningen folk hadde til hverdagen. At en mor kunne være hjemme med barna, uten å føle seg skyldig av den grunn. At det var helt greit å gå i grilldress, om du absolutt ville det. At maten var hjemmelaget, og en av den grunn visste hva som var i den. Jeg synes også at kabareten burde få sin revansje på koldtbordet, for den er undervurdert.



:)

























Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv