Dagen amerikanerene har håpet på

Så kom dagen, verden har ventet på. Meldingen om at Osama Bin Laden er forflyttet over på den andre siden. En hel verden, er glad for ett menneskes død. Rart med det. En sørger ofte i slike tilfeller, men denne gangen, så må en faktisk få lov til å være glad. Og det er jeg. Glad for at alle de etterlatte etter Bin Ladens offer, endelig får fred. Glad for at USA endelig som nasjon har tatt en de har brukt enorme resurser på, å få fanget. Glad for at en som Bin Laden endelig fikk som fortjent. Men LIVREDD, for hva som vil komme nå! For jeg tror ikke dette er slutten på historien. Jeg er nok mer bekymret for at dette er bare halvveis i boken, og det kan komme mye historie, og nye skremmende kapittel etter dette. Men la oss håpe at det ikke blir slik.
Vi fikk isåfall endelig slutt på dette bryllupsmaset fra Storbritania bort fra medias oppmerksomhet. Jeg var uendelig lei av hele gnålet om kjole, gjesteliste, og ikke minst hva en "leppetolker" kunne sporadisk fortelle om hva som ble pratet om på slottsballkongen. Men greit nok, kjolen var flott den, men media tok jo helt av angående denne søsteren av bruden. Tragisk hva facebook tilhegere kan "like". Egen side for rumpa til den dama. Jøsses!

Mon tro hvor mange tilhengere denne Kamel rumpen hadde fått?

Personlig er jeg blitt svært betatt av en rumener i det siste. Ett gjemt talent, som ikke rumenerene selv oppdaget, men som vi nordmenn nå med tiden, forhåpentligvis kan si at vi har fått frem i lyset. Og da snakker jeg om Bogdan. Det er nesten en skam, at en mann med ett slikt tallent, må gå gjennom Norske Tallenter, for å bli hørt. Men nå håper jeg at "kopimaskinbæringsjobben" hans er over for hans del, for det er pianist han er. Og for en komponist! Han minner meg en del om Yanni, og det er en verdenskjent pianist!

Kos dere med denne:)