Luster Sanatorium på Harastølen i Luster kommune. Sogn & Fjordane!

Fakta:
Harastølen hadde en svært viktig plass i en av de store medisinske bragdene i slutten av 1800-tallet.  Kampen mot Tuberkolosen, eller tæringa som den også ble kalt. Ildsjeler ved St. Jørgens hospital i Bergen fikk i 1896 overtalt Stortinget til å bevilge penger til et spesialsanatorium for tuberkuløse. I 1898 ble eiendommen "Fuhrs Skog", Nilsehovden" og "Hærishovden" i Luster kommune valgt som sted for sanatoriet. Grunnen for plasseringen var det gunstige klimaet i Lustrafjorden. I tillegg var man tidlig klar over viktigheten til vannfalls- rettigheter og i så henseende hadde Luster Sanatorium en av de aller første private vannturbiner i Norge.

---

Sanatoriet åpnet den 2.november 1902 og datidens overlege Dr.Klaus Hanssen, holdt åpningstalen. Da kom det helsingstelegram både fra det norske og det svenske kongeparet. Det ble opplyst at bygningen hadde kostet Kr. 777.000.-, en sum som tilsvarer minst 60 millioner i dag!! Det var fryktelig mye penger!  Ved åpningen var det 96 sengeposter som snart ble fylt opp med pasienter fra nær og fjern.
Senere ble det bygget  overlegebustad, to familiebustader for fyrbøter og gartner, og "søsterhjem" for pleierene. Harastølen fikk også eget kapell med likhus.
Det ble til etterhvert, ett eget lite samfunn på Harastølen. De hadde eget grisefjøs, hvor de passet på at grisene fikk ekstra mye spekklag før de vart slaktet. Kosthold, der hvor pasientene nærmest ble "feitet opp", var medisin mot tuberkolose, sammen med frisk og tørr furuskogluft. Utenom dette ble de "kuret", noe som betød at de ble luftet i flere timer. Da ble de lagt på senger ute, godt innpakket i reinsdyrskinn, og plassert i en romdelt baldakin, hvor de vart skjermet for snø og regn.

Lyster Sanatorium ble avviklet på midten av 1950-tallet. Etter det ble bygningen nyttet til psykiatrisk sjukeheim av Sogn & Fjordane fylke. På 1980-tallet, vart det omorganiseringer i psykiatrien, og nok en gang ble bygningen tømt.
Så, tidlig på 1990-tallet ble Sanatoriumet nok ein gong tatt i bruk. Dette som asylmottak, for flyktningar fra Balkan. På grunn av beliggenheten, langt fra folk, og samfunnet, ble det fort bråk. Sjøl om Luster sin befolkning prøvde å ta imot de nye "innbyggerene" på best mulig vis, så ble det bråk, både mellom bebuere og lokal befolkningen. Etter to år, vart det hele fraflyttet. Og idag står "Soria Moria Slott", ensomt og ruvende, 400 meter over Lustrafjorden. Og det facinerer mange!

Det blir alltid mye mer mystisk i svart/ hvitt. Nå kommer noen fargebilder.

Lørdag 17. september fikk jeg endelig oppleve Harastølen, og Luster Sanatorium. 

Jeg har hørt mye facinerende om stedet, og kanskje mye skummelt, om spøkelser, og annet. 

Historiene er mange. Opplevelsene, og ikke minst inntrykkene du får, av å se dette historiske bygget, gir gåsehud. Og at ett slikt enormt bygg bare kan ligge der, flott til, med en fantastisk utsikt, urørt og forlatt, er jo mystisk i seg selv.

Og så oppstår det mye forundring og spørsmål rundt det hele. Hva har skjedd her? Hva skjuler desse betongveggene av smerte, glede og menneskers opplevelser? 

Har det skjedd noe her, som ikke er helt bra for samfunnet, at det kommer frem?

Hvorfor ser det ut som at huset er forlatt kjapt, og i ett kaos av rot?

For det er så mange gjenstander som er igjen. Som aldri har blitt brukt andre steder. 

Både av ved, industrivaskemaskin, klær, ovner, møbler, og stentøy. Alt er bare blitt stående der. At det har vært mennesker å forsynt seg av saker her, det kan en se, og det har en hørt. Historier fra folk som etter å ha hentet ut ting herfra, er også blitt små grøssere, i ettertid. Men enda er det mye igjen.

Hvorfor, hva har skjedd her, er spørsmålet? 

Så lenge en ikke vet svaret, kan en jo lage sine egne historier. Og DET, kan bli både mystisk, spennende og full av spøkelse og skrekk.....

Denne videoen er verdt å se:)

Utsikt fra loftetasjen på Luster Sanatorium! Nydelige Luster kommune!